I styrevedtak 48/2011 vedtok styret i Helse Finnmark at 57 årsverk og stillinger skulle fjernes innen utgangen av fjoråret. Av 57 årsverk ble 15 fjernet fra ambulansetjenesten og 10 fra psykiatrien. For oss i øst-fylket har dette fått følgende konsekvenser: Hver fredag og annenhver torsdag så har Båtsfjord og Vardø en bil tilgjengelig, jf uttalelser fra Bru og Fundingsrud i Finnmarken 4/1-12. Da må bil nr to i Tana og Vadsø ta seg av transport av akutt syke fra sine nabokommuner og her kan det fort bli rift om plassene. I praksis vil dette si at biltransport av akutt syke fra Vardø, Vadsø, Tana, Berlevåg og Båtsfjord til Kirkenes sykehus disse dagene vil bli vanskelig da det er færre ressurser å ta av. I fjor var bil nr to i Båtsfjord i drift i 173 dager og i Vardø 207 av årets 260 virkedager.

I Samhandlingsreformen og samarbeidsavtaler som kommunene er i ferd med å inngå med helseforetaket så er det vakthavende lege som skal vurdere egnet transportbehov til sykehus, jf tjenesteavtale nr 3. I henhold til HFs nåværende drift av ambulansetjenesten anser vi dette som vanskelig da det enkelte dager ikke er tilstrekkelig nok ambulansebiler i drift. Et annet aspekt ved saken er det samfunnsøkonomiske med tanke på at det må brukes fly fremfor biltransport. Her spiller også vær- og landingsforhold en viktig rolle.

Som en konsekvens av nedbemanning i psykiatrien er antall sengeplasser ved DPS Tana redusert. Sannsynligheten for ar det vil forringe tjenestetilbudet til oss i øst-fylket er stort. Mennesker med psykiske lidelser er en sårbar gruppe i samfunnet vårt. Når antall sengeplasser ved behandlingsinstitusjoner reduseres kan det øke ventelister og gi befolkningen et dårligere tilbud ved at kommunene sitter alene igjen med et stort ansvar for psykisk syke. Det er stor gjennomtrekk av leger i enkelte kommuner slik at denne gruppe mennesker ikke får samme medisinske tilbudet/oppfølging som befolkningen for øvrig, fordi legen er for kort tid til å danne seg vurderingsgrunnlag. Psykisk syke vil da måtte ta til takke med innleggelse på sykehjemmet i kommunene som ikke har den fagkompetansen som kreves og risikerer å bli møtt av ufaglærte med sykepleier på bakvakt. I sin ytterste konsekvens kan det gjøre den psykisk syke mer utrygg som igjen kan føre til forverring av tilstand. UNN/Åsgård har akuttmottak men der er inntakskriteriet i hovedsak psykotisk tilstand. For å bli innlagt må det være ambulansefly med to polititjenestemenn, slik at transporten for innleggelse ofte kan ta fra 1 -2 døgn før pasienten er på ”tur” til sykehuset. Så er det noen få dager til medisinering før retur. Det er ressurskrevende samfunnsøkonomisk og det er kommunen som sitter igjen med store økonomiske utgifter i forhold til ekstra bemanning. Dette vil ramme småkommunene ”verst” fordi vi sliter med å ha kontinuitet på legesiden og til dels også sykepleiemangel. For at psykisk syke skal ha et godt behandlingstilbud er det meget viktig at det er kvalifisert personell som pasienten opplever en god relasjon til. Det vil skape trygghet og gi best mulig effekt av behandlingstilbudet. Derfor trenger vi DPS i Tana.

Vi mener at Helse Finnmark sine kutt i beredskap og psykiatri er direkte uansvarlig og at det kan få konsekvenser for befolkningen i Øst-Finnmark som blir akutt syke og trenger
sykehusbehandling. Vi spør oss om ledelsen i Helse Finnmark har foretatt en helhetlig konsekvensvurdering med tanke på forsvarlig beredskap for befolkningen.

Tana Ap v/Per Ivar Henriksen, Båtsfjord Ap v/Geir Knutsen og Berlevåg Ap v/Geir Kristiansen.